Nasjonale minoriteter
Skriv utI «Stortingsmelding nr. 15 Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar» defineres nasjonal minoritet som følger:
Etnisk, religiøs og/eller språklig minoritet med langvarig tilknytning til landet.
Europarådet har i mange år jobbet for å bedre menneskerettsvernet til nasjonale minoriteter. I den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 slås det fast at diskriminering på grunnlag av tilknytning til en nasjonal minoritet er forbudt.
En nasjonal minoritet har bodd i landet i minst 100 år. De nasjonale minoritetenes kulturarv er en del av den norske kulturarven. Myndighetene har derfor ansvar for å ta vare på kulturarven og de kulturelle tradisjonene til minoritetene. Nasjonale minoriteter har rett til å uttrykke, holde oppe og videreutvikle sin kultur, og de skal selv være med å utforme tiltak som gjelder dem selv.
I 1999, da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter fikk romanifolket status som nasjonal minoritet. Denne statusen fikk de ettersom de har vært en del av den norske befolkningen helt siden 1500-tallet, har en særskilt historisk bakgrunn, egne tradisjonelle ervervsmåter (yrker) og et eget språk.
I alt har vi fem nasjonale minoriteter i Norge:
- Jøder
- Kvener
- Rom (sigøynere)
- Skogfinner
- Romanifolket
Samene er et urfolk.