{"id":1034,"date":"2010-04-21T13:55:28","date_gmt":"2010-04-21T13:55:28","guid":{"rendered":"http:\/\/haugalandmuseene.no\/dbr\/?page_id=1034"},"modified":"2010-07-10T20:39:24","modified_gmt":"2010-07-10T20:39:24","slug":"1500-til-1900-tallet-en-overgrepshistorie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/batreisende.no\/?page_id=1034","title":{"rendered":"Den eldste historien"},"content":{"rendered":"

<\/a><\/p>\n

\"Reisepass<\/a><\/a><\/p>\n

Romanifolket har sin opprinnelse i India. De kom til Europa mellom \u00e5r 1000 og 1300, og til Norden omkring 1500.<\/p>\n

Helt siden de reisende kom har de\u00a0 blitt fors\u00f8kt utst\u00f8tt fra det norske storsamfunnet. Med reformasjonen i 1536 ble romanifolket bedt om \u00e5 forlate landet.\u00a0Noen \u00e5r senere ble de lyst fredl\u00f8se. Hvem som helst kunne da drepe en av romanislekt uten \u00e5 bli straffet for det. Kirkens ford\u00f8mmelse av romanifolket gjorde at de mistet b\u00e5de grunnleggende borgerrettigheter og aksept som gode borgere.<\/p>\n

Senere utover p\u00e5 1500-tallet ble det opprettet \u00abst\u00e5tarkonger\u00bb som skulle holde bygdene fri for omstreifere. St\u00e5tarkongen kunne ogs\u00e5 p\u00e5legge b\u00f8ndene \u00e5 gi omstreiferne mat og overnattingsplass f\u00f8r de ble sendt ut av bygda.<\/p>\n

Den f\u00f8rste lovbestemmelsen om «fantejakt» kom i 1643. Bygdas menn samlet seg en eller to ganger i \u00e5ret for \u00e5 jakte p\u00e5 omstreifere. De som ble tatt, kom i fengsel eller ble skutt. Fantejaktene p\u00e5gikk i over hundre \u00e5r, men omfanget er usikkert.<\/p>\n

Fra 1643 m\u00e5tte romanifolket v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 vise reisepass uansett hvor de dro. Reisepasset fikk de blant annet av den lokale\u00a0lensmannen. Dette gjorde det vanskelig for dem \u00e5 reise rundt i landet. P\u00e5 1700- og 1800-tallet var det ogs\u00e5 straffbart \u00e5 tigge eller streife rundt p\u00e5 veiene.<\/p>\n

I 1845 foretok samfunnsforskeren Eilert Sundt en folketelling over de reisende. Folketellingen omfattet 700 navngitte personer. En ny folketelling i 1896 gav informasjon om 3859 reisende.\u00a0Disse\u00a0«fantefortegnelsene»\u00a0ble et redskap for lensmenn og myndigheter\u00a0for\u00a0\u00e5 holde tilsyn med de reisende.<\/p>\n

Mellom 1814 og 1905 ble den norske, bofaste bonden et bilde p\u00e5 det norske. De reisende ble et motbilde p\u00e5 det bonden sto for.\u00a0En felles kultur og ett felles spr\u00e5k skulle holde nasjonalstaten Norge sammen. Romanifolket passet\u00a0 ikke inn i dette bildet. Man \u00f8nsket \u00e5 assimilere<\/a> de reisende til \u00e5 bli slik som resten av storsamfunnet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

<\/a><\/p>\n

\"Reisepass<\/a><\/a><\/p>\n

Romanifolket har sin opprinnelse i India. De kom til Europa mellom \u00e5r 1000 og 1300, og til Norden omkring 1500.<\/p>\n

Helt siden de reisende kom har de\u00a0 blitt fors\u00f8kt utst\u00f8tt fra det norske storsamfunnet. Med reformasjonen i 1536 ble romanifolket bedt om \u00e5 forlate landet.\u00a0Noen \u00e5r senere ble de lyst fredl\u00f8se. Hvem som helst kunne da drepe en av romanislekt uten \u00e5 bli straffet for det. Kirkens ford\u00f8mmelse av romanifolket gjorde at de mistet b\u00e5de grunnleggende borgerrettigheter og aksept som gode borgere.<\/p>\n

Senere utover p\u00e5 1500-tallet ble det opprettet \u00abst\u00e5tarkonger\u00bb som skulle holde bygdene fri for omstreifere. St\u00e5tarkongen kunne ogs\u00e5 p\u00e5legge b\u00f8ndene \u00e5 gi omstreiferne mat og overnattingsplass f\u00f8r de ble sendt ut av bygda.<\/p>\n

Den f\u00f8rste lovbestemmelsen om «fantejakt» kom i 1643. Bygdas menn samlet seg en eller to ganger i \u00e5ret for \u00e5 jakte p\u00e5 omstreifere. De som ble tatt, kom i fengsel eller ble skutt. Fantejaktene p\u00e5gikk i over hundre \u00e5r, men omfanget er usikkert.<\/p>\n

Fra 1643 m\u00e5tte romanifolket v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 vise reisepass uansett hvor de dro. Reisepasset fikk de blant annet av den lokale\u00a0lensmannen. Dette gjorde det vanskelig for dem \u00e5 reise rundt i landet. P\u00e5 1700- og 1800-tallet var det ogs\u00e5 straffbart \u00e5 tigge eller streife rundt p\u00e5 veiene.<\/p>\n

I 1845 foretok samfunnsforskeren Eilert Sundt en folketelling over de reisende. Folketellingen omfattet 700 navngitte personer. En ny folketelling i 1896 gav informasjon om 3859 reisende.\u00a0Disse\u00a0«fantefortegnelsene»\u00a0ble et redskap for lensmenn og myndigheter\u00a0for\u00a0\u00e5 holde tilsyn med de reisende.<\/p>\n

Mellom 1814 og 1905 ble den norske, bofaste bonden et bilde p\u00e5 det norske. De reisende ble et motbilde p\u00e5 det bonden sto for.\u00a0En felles kultur og ett felles spr\u00e5k skulle holde nasjonalstaten Norge sammen. Romanifolket passet\u00a0 ikke inn i dette bildet. Man \u00f8nsket \u00e5 assimilere<\/a> de reisende til \u00e5 bli slik som resten av storsamfunnet.<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"parent":13,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1034"}],"collection":[{"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1034"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1034\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1039,"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1034\/revisions\/1039"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/13"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/batreisende.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1034"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}